Familien står i sentrum i Vietnam: ofte bor tre generasjoner under samme tak, og dagen starter tidlig. Slik ser hverdagen ut, og hva du som gjest kan forvente og bør vite.
For de fleste vietnamesere er familien det viktigste i livet. Ofte bor besteforeldre, foreldre og barn sammen, de spiser sammen, og store avgjørelser tas i fellesskap. Dagen starter tidlig, gatene fylles av motorsykler, og mye av livet foregår utendørs. For deg som besøker landet forklarer dette mye: hvorfor folk spør om alder og familie, hvorfor restaurantene åpner før solen, og hvorfor gjestfriheten kan føles overveldende.
Denne siden handler om hvordan hverdagen ser ut for vietnamesere flest, ikke om turistsporet. Fakta om etikette, som hva du ikke bør gjøre, er samlet i artikkelen om skikker og etikette.
Vietnam i tall: en ung, urbaniserende befolkning
Vietnams befolkning ble anslått til omtrent 102,3 millioner i 2025, ifølge det nasjonale statistikkbyrået NSO. Rundt 39 prosent bor i byer, og drøyt 61 prosent på landsbygda. Forventet levealder er omtrent 74,7 år, og kvinner får i gjennomsnitt 1,93 barn. Det er under det som trengs for å holde folketallet stabilt, og en del av forklaringen på hvorfor familiene blir mindre enn før.
Landet har 54 offisielle folkegrupper. Kinh-folket utgjør rundt 85 prosent, de øvrige 53 gruppene bor mest i fjellområdene og i høylandet. Familiestruktur og skikker varierer mellom gruppene, og her beskriver vi i hovedsak kinh-flertallets hverdag. Mer om minoritetene står i artikkelen om folkegruppene.
Familien: tre generasjoner og respekt for de eldre
Konfusiansk tradisjon har gitt familien en tydelig rangordning. De eldste har høyest status, og barn forventes å vise respekt og omsorg for foreldre og besteforeldre, også som voksne. Mange voksne barn bor hjemme til de gifter seg, og ofte flytter de ikke langt unna. Besteforeldre passer barnebarna, og de unge tar seg av de gamle. Derfor er pleiehjem mindre vanlige enn i Norge.
Forfedrene hører med til familien: de fleste hjem har et alter med bilder av avdøde slektninger. Årsdager for dødsfall markeres med mat og røkelse. Hvordan dette henger sammen med religion, står i artikkelen om religion og pagoder.
Slektsord og tiltaleformer: Vietnamesisk har ikke bare «du». Ordet for deg skifter etter alder og forhold: «anh» for en eldre mann, «chị» for en eldre kvinne, «em» for en yngre, og «cô», «chú» eller «bác» for folk på foreldres alder. Selgere og servitører vil kalle deg ett av dem, og du kan svare med samme ord. Hører du «em ơi», er du ofte den som blir tilkalt som yngre.
Navn og alder: hvorfor folk spør
I vietnamesiske navn står familienavnet først: Nguyen Van An heter Nguyen til etternavn. Vanlig tiltale bruker likevel fornavnet, ofte sammen med slektsordet, for eksempel «anh An». Ikke bli overrasket over spørsmål som «hvor gammel er du?» og «er du gift?». De er ikke nysgjerrighet for sin egen del. Alder bestemmer hvilket ord vietnamesere skal bruke om deg, så de trenger å vite det.
Svar uten å ta det personlig, og still gjerne samme spørsmål tilbake. Vil du øve på de første frasene, finner du dem i fraselisten med uttale.
En vanlig dag: fra tidlig morgen til sen kveld
Dagen starter tidlig, særlig i nord. Mange er oppe før kl. 06.00, og parker og sjøer fylles av folk som trener, spiller badminton eller danser i gruppe. Frokosten spises ofte ute: en suppe, en baguett eller en kopp kaffe på en gatekafé. Se artikkelen om frokost i Vietnam.
Midt på dagen er mange butikker rolige. Mange tar seg en pause eller en kort lur, og i varme perioder er det vanlig å se folk hvile i hengekøye. Kvelden brukes på måltid hjemme, på gaten eller på kafé. Mange spiser ute fordi det er billig og praktisk, og fordi kjøkkenet hjemme ofte er lite.
I byene er mange butikker og spisesteder er åpne alle dager, og eierfamilien bor ofte over eller bak butikken. Nettopp derfor ser du så mye dagligliv på gaten: det er også folks stue.
Boligen: smale rørhus og lite plass
I byene bor mange i «rørhus» (nhà ống): smale, høye hus på tre til fem etasjer, som gjerne er bare noen få meter brede og mye lengre enn de er brede. Butikken eller verkstedet ligger i første etasje, og familien bor ovenpå. Alteret for forfedrene står gjerne øverst eller i stuen. På landsbygda er hus ofte større, med hage og plass til dyr og avlinger. Flere av dem som bor i Hanoi eller Ho Chi Minh-byen, har et familiehjem på landet som de reiser tilbake til under Tet.
Gjester tar av seg skoene når de kommer inn i et hjem, og du bør gjøre det samme hvis det står sko ved døren. Hvis du blir invitert, er det vanlig å ta med frukt, blomster eller noe søtt, og å gi og ta imot gaver med begge hender.
Maten som samler familien
Måltidet er familiens daglige samling. Retter settes midt på bordet og deles, og alle har sin egen risskål. De eldste serveres først, og man venter gjerne med å spise til de har begynt. Å legge mat i skålen til andre er en vennlig gest, særlig overfor gjester.
Ikke stikk spisepinnene oppreist i risskålen: det ligner røkelsespinner ved et alter for de døde, og regnes som uheldig. Les mer om skikkene rundt bordet i artikkelen om bordskikk. Hvem som betaler, er også en æressak: den som inviterer, betaler vanligvis, og å rive regningen ut av hånden på hverandre er en kjent scene. Tips er ikke vanlig på samme måte som i Vesten, se guiden til tips.
Motorsykkelen og gaten som hverdagens rom
Motorsykkelen er familiens bil. Det er vanlig å se hele familier på én scooter. Den brukes til pendling, innkjøp og transport av alt fra blomster til kjøleskap. Hjelm er påbudt for sjåfør og passasjer, ifølge UD. Hvordan du krysser en gate med denne trafikken, står i guiden til trafikken.
Fortauet brukes av alle. Selgere, parkerte scootere, plaststoler og kokker deler plassen, og fotgjengere går ofte i gaten. Det kan virke kaotisk for en nordmann, men det følger et rytmisk system der alle tilpasser seg hverandre.
Høytider som preger familielivet
Årets viktigste familiefest er Tet, månenyttåret. I 2027 er nyttårsdagen lørdag 6. februar, og offentlig sektor har fri 4.–10. februar. Folk reiser hjem til familien, rydder og pynter, og besøker slektninger og pagoder. Andre faste datoer er midthøstfestivalen, som er en barnefest, og de offentlige fridagene. Den 20. oktober feires kvinnedagen, og 20. november er lærerdagen, begge viktige markeringer i hverdagen.
Kvinner har tradisjonelt hatt hovedansvar for hjem og barn, men de fleste yrkesaktive kvinner jobber også utenfor hjemmet, og mange driver egne butikker. Skikker og tradisjoner knyttet til klær er samlet i artikkelen om ao dai. Mer om samfunnet bredere, som politikk og utvikling, står i artikkelen om politikk og samfunn.
Ofte stilte spørsmål
Bor vietnamesere sammen med besteforeldrene?
Det er vanlig, særlig utenfor storbyene. Mange familier bor tre generasjoner under samme tak, og barn og barnebarn tar seg av de eldre.
Hvorfor spør vietnamesere om alder og om jeg er gift?
Alder avgjør hvilket tiltaleord de skal bruke, og familie er et vanlig samtaleemne. Det regnes ikke som påtrengende, og du kan gjerne stille spørsmålene tilbake.
Hva er et vietnamesisk navn som Nguyen Van An?
Familienavnet står først. Nguyen er etternavnet, Van er et mellomnavn som ofte brukes for gutter, og An er fornavnet, som er det folk kaller deg til daglig.
Bør jeg ta med gave når jeg blir invitert hjem?
Ja, frukt, blomster eller noe søtt er passende. Gi og ta imot gaven med begge hender, og ta av skoene når du kommer inn.
Hvorfor ligger folk og sover midt på dagen?
Dagen starter tidlig, og middagsheten er kraftig. Mange tar derfor en kort hvilestund midt på dagen.
Hvor mange bor i Vietnam?
Omtrent 102 millioner i 2025 ifølge det nasjonale statistikkbyrået. Rundt 39 prosent bor i byer.