De fleste vietnamesere møter norske turister med vennlighet, og krigen er sjelden et tema med mindre du tar det opp. Den ligger likevel under overflaten, i museene, landskapet og familiehistoriene.
Kort svar: du vil som regel bli møtt med vennlighet og nysgjerrighet, også hvis du er amerikaner. De fleste vietnamesere er født lenge etter krigen, og landet ser fremover. Samtidig bærer mange eldre på sterke minner, og krigen preger både museer, skolebøker og landskap. Respekt og ydmykhet er nøkkelen.
Når du som norsk turist besøker Vietnam, trer du ikke bare inn i et land med fantastisk natur, spennende kultur og deilig mat. Du vandrer også på et landområde hvor historiens dype arr fortsatt er synlige – både i landskapet og i menneskenes kollektive hukommelse. Vietnamkrigen, eller «Den amerikanske krigen» som vietnameserne selv kaller den, utgjør et komplekst bakteppe for møtet mellom vestlige turister og lokalbefolkningen.
Vietnamkrigen – en brutal konflikt med lange røtter
Det som i vestlig historieskriving ofte omtales som "Vietnamkrigen" (1955-1975) var i realiteten siste fase av en langvarig frigjøringskamp. Etter nesten hundre år med fransk kolonistyre (1858-1954) og japansk okkupasjon under andre verdenskrig, erklærte Vietnam sin uavhengighet i 1945 under ledelse av Ho Chi Minh. Frankrike forsøkte å gjenvinne kontrollen, noe som førte til den første Indokina-krigen som endte med fransk nederlag i 1954.
Ved Genève-konferansen samme år ble Vietnam midlertidig delt langs den 17. breddegrad, med Nord-Vietnam under kommunistisk styre og Sør-Vietnam med et USA-støttet regime. Det som skulle være en midlertidig deling, utviklet seg til en brutal borgerkrig der USA gradvis ble dypere involvert – fra militærrådgivere under president Kennedy til full militær intervensjon under president Johnson.
På det meste hadde USA over en halv million soldater i Vietnam. Krigen ble ført med enorm brutalitet: massive bombetokter, kjemiske våpen som Agent Orange, og strategier som "search and destroy" rammet sivilbefolkningen hardt. Til tross for USAs militære overlegenhet, klarte de nordvietnamesiske styrkene og geriljaen i sør (Viet Cong) å holde stand. Etter Paris-avtalen i 1973 trakk USA seg ut, og i april 1975 falt Saigon til nordvietnamesiske styrker.
Krigens brutale statistikk – sår som fortsatt ikke er grodd
Tallene fra krigen er svimlende: Anslagene varierer sterkt, men flere millioner vietnamesere mistet livet, og enda flere ble skadet. Rundt 58 000 amerikanske soldater døde. Men krigens konsekvenser strekker seg langt utover de umiddelbare tapstallene.
En mindre kjent side ved krigens ettervirkninger er de psykologiske arrene. Mange eldre vietnamesere lever fortsatt med krigens traumer, og familier bærer på historier om tap og lidelse som ofte ikke uttales direkte, men som likevel former deres verdensbilde. Det som gjør situasjonen særlig kompleks, er at mange vietnamesere har et dualistisk forhold til krigen – stolt over seieren, men samtidig preget av de enorme lidelsene.
Agent Orange, et avløvningsmiddel som amerikanske styrker brukte for å avsløre geriljasoldater i jungelen, har etterlatt et forferdelig arvestoff. Dioksinet i Agent Orange knyttes til alvorlige fødselsdefekter og helseproblemer gjennom flere generasjoner. Selv i dag, over 50 år senere, blir barn født med misdannelser som knyttes til dette kjemikaliet. Dette er en bitter påminnelse som mange vestlige turister ikke er klar over.
Fra fiender til verter – det komplekse forholdet til vestlige turister
For mange norske turister kommer det som en overraskelse at vietnameserne generelt har et forbausende positivt syn på vestlige besøkende – til og med amerikanere. Eldre vietnamesere forteller ofte at krigen er fortid, men at fremtiden bygger de sammen. Dette representerer en pragmatisk holdning som mange vietnamesere har utviklet.
Likevel finnes det nyanser og kompleksiteter i dette forholdet som er viktige å forstå:
For det første skiller vietnameserne tydelig mellom den amerikanske regjeringen og det amerikanske folket. Mange eldre vietnamesere uttrykker at de aldri har hatet amerikanske soldater, som de anser som ofre for sin egen regjerings politikk. Dette synspunktet er mindre kjent i Vesten, men uttales ofte av krigsveteraner i Vietnam.
For det andre har Vietnam gjennomgått en betydelig økonomisk transformasjon siden "Doi Moi" (fornyelse) reformene på slutten av 1980-tallet, med gradvis åpning mot det globale markedet. Turisme har blitt en viktig inntektskilde, og praktiske økonomiske hensyn har bidratt til å fremme forsoning.
Et tredje element som påvirker holdningene, er Vietnams demografiske sammensetning. Et stort flertall av befolkningen er født etter krigens slutt og har ikke direkte krigsminner, selv om krigens narrativ fortsatt er sterkt tilstede i utdanningssystemet og den nasjonale identiteten.
Regionale forskjeller – Nord og Sør
Det finnes også merkbare regionale forskjeller i hvordan vietnamesere forholder seg til vestlige turister. I Nord-Vietnam, spesielt rundt Hanoi, kan du som turist oppleve en noe mer reservert holdning. Her var støtten til Ho Chi Minh og motstandskampen sterkest, og den kommunistiske ideologien står fortsatt sterkere. I sør, særlig i Ho Chi Minh-byen (tidligere Saigon), kan holdningen virke mer åpen og vestligorientert, delvis på grunn av den historiske alliansen med USA.
Et mindre omtalt aspekt er hvordan vietnameserne skiller mellom ulike vestlige nasjonaliteter. Amerikanere møtes ofte med en blanding av nysgjerrighet og forsiktig respekt. Franskmenn forbindes fortsatt med kolonitiden, mens briter, australiere og newzealendere assosieres med deres deltakelse på amerikansk side i krigen. Som norsk turist befinner du deg i en interessant mellomposisjon: Norge opprettet diplomatiske forbindelser med Vietnam allerede i 1971, som en av de første vestlige, og de fleste vietnamesiske flyktningene kom til Norge i 1978–82. Les mer om Vietnam og Norge.
Noen eldre vietnamesere forteller at de ser på skandinaver med spesielt positive øyne, men for unge vietnamesere i dag er dere først og fremst turister med gode reisevaner.
Besøke Vietnam med historisk bevissthet
Som norsk turist i Vietnam vil din opplevelse berikes av en grunnleggende forståelse av landets traumatiske historie. Her er noen innsikter som kan gjøre ditt møte med Vietnam mer meningsfylt:
En ting som sjelden omtales i reisehåndbøker er betydningen av kroppsspråk og toneleie når krigsrelaterte temaer diskuteres. Vietnamesere setter pris på en ydmyk og lyttende holdning, spesielt når de deler personlige historier fra krigsårene. Unngå høylytte diskusjoner om politiske aspekter ved krigen på offentlige steder – dette kan oppfattes som respektløst.
Mange vestlige turister besøker krigsmuseer og minnesmerker i Vietnam. Krigsminnemuseet i Ho Chi Minh-byen, Cu Chi-tunnelene og Hoa Lo-fengselet (kjent som "Hanoi Hilton" blant amerikanske krigsfanger) er populære reisemål. Her fremstilles krigen naturlig nok fra vietnamesisk perspektiv, noe som kan virke ensidig for besøkende som er vant til vestlige fremstillinger av konflikten. Se Krigsmuseet, Cu Chi-tunnelene og Hoa Lo-fengselet. Møt disse perspektivene med et åpent sinn og bruk anledningen til å forstå hvordan krigen opplevdes fra "den andre siden".
Et mindre kjent aspekt ved dagens Vietnam er hvordan krigshistorien aktivt brukes i den nasjonale identitetsbyggingen. Skolebarn lærer om "Den amerikanske krigen" som et heroisk kapittel i nasjonens motstandskamp. For mange vietnamesere representerer krigen ikke primært tragedie, men et eksempel på nasjonal utholdenhet og samhold mot en overlegen fiende.
Krigens spor du kan besøke i Vietnam
Flere steder viser krigen fra nær hold. I Ho Chi Minh-byen finner du Gjenforeningspalasset, der krigen sluttet i 1975, og Krigsmuseet (40 000 dong ved siste kjente pris). I Hanoi koster Hoa Lo-fengselet 50 000 dong (barn under 16 år slipper inn gratis). Fra Hue går det utflukter til den tidligere demilitariserte sonen; se DMZ-utflukten fra Hue.
Noen utstillinger er sterke og viser grafiske bilder. Vil du sette krigen i sammenheng først, kan du lese Vietnamkrigen kort fortalt og Vietnams historie. Om Ho Chi Minh selv, se Ho Chi Minh: mannen bak navnet.
Hold tonen rolig når krigen kommer opp, og vær mer nysgjerrig enn dømmende. Flere skikker du bør kjenne til, står i Ikke gjør dette i Vietnam.
Fra krigsarv til fremtidshåp
Vietnam i dag er et land som ser fremover. Den yngre generasjonen er opptatt av utdanning, teknologi og økonomiske muligheter, ikke av historiske konflikter. Likevel løper krigens arv som en understrøm i samfunnet, ofte usynlig for turister som fokuserer på landets eksotiske attraksjoner.
Mange yngre vietnamesere forteller at de lærer om krigen på skolen, men at den for dem handler om historiebøker, ikke hverdagen. De ser vestlige turister som muligheter – for å praktisere engelsk, lære om verden, kanskje finne jobbmuligheter. Besteforeldrene har ofte et mer komplisert forhold til utlendinger. De smiler til turister, men bak smilet finnes minner som de yngre aldri fullt ut kan forstå.
Som turist i Vietnam vil du sannsynligvis møtes med vennlighet og gjestfrihet. Men bak den vennlige fasaden ligger et komplekst historisk landskap. Ved å respektere denne kompleksiteten og nærme deg landets historie med ydmykhet, kan du bidra til den pågående forsoningsprosessen mellom Vietnam og Vesten.
Krigens fysiske arr er fortsatt synlige i landskapet – bombeminner, minnesmerker, museer – men i møtet mellom vietnamesere og vestlige turister skimtes også små glimt av en fremtid der historiens byrde gradvis blir lettere å bære.
Ofte stilte spørsmål
Er vietnamesere sinte på vestlige turister på grunn av krigen?
Som regel ikke. De fleste vietnamesere er født etter krigen, og mange eldre skiller mellom en regjering og dens folk. Du vil vanligvis møte vennlighet, også som amerikaner.
Hva kaller vietnameserne Vietnamkrigen?
«Den amerikanske krigen», eller «krigen mot USA». Vietnamkrigen er den vestlige betegnelsen.
Bør jeg snakke om krigen med vietnamesere?
Det er greit hvis du er lyttende og ydmyk, spesielt når noen selv vil fortelle. Unngå høylytte politiske diskusjoner på offentlige steder, og ikke press eldre til å fortelle.
Hvilke krigsmuseer og minnesteder er verdt å besøke?
Krigsmuseet og Gjenforeningspalasset i Ho Chi Minh-byen, Cu Chi-tunnelene utenfor byen og Hoa Lo-fengselet i Hanoi er de mest besøkte. Alle viser krigen fra vietnamesisk side.
Er det farlig med rester etter krigen, som ueksplodert ammunisjon?
UD advarer mot udetonerte eksplosiver og landminer, særlig i Sentral-Vietnam og langs grensen mot Laos, og områdene er ofte umarkerte. Hold deg på etablerte stier og turer med lokale guider, og ta aldri på metallgjenstander du finner.
